I dag står dette innlegget fra HEFs egen Jens Brun-Pedersen på Facebook

Du kan lese det her. Direkte sakset fra ham selv:

Du kan også bli venn med Jens Brun-Pedersen på Facebook HER.

Jens Brun-Pedersen

JUL:

I mange kulturer og land har det i noen tusen år vært feiringer mot slutten av året. Fra hedensk tid feiret folk her nordpå ”jol”. Det var sannsynligvis en feiring av at grøden var i hus eller en markering av solsnu, påstår noen. Vår julefeiring i dag har mange spor etter den romerske lysfesten ”Saturnalia” (17.-24. desember) hvor vi har fått idéene om store festmåltider, gaver, opptog, dadler, fiken, kaker lagd i menneskeskikkelser – og til og med mandel i grøten. Saturnalia startet 496 år før vår tidsregning.
Den kristne erobringen av festene på slutten av desember kom altså mye seinere. De allerede eksisterende markeringene var nettopp begrunnelsen for å legge Jesus´ fødselsdag til slutten av måneden.

Kristne har selvfølgelig rett til å feire jul som en religiøs høytid, som kristmesse. 15 prosent av medlemmene i Den norske kirke går da også til gudstjeneste julaften (kilde: KIFO). Noen kristne velger ikke å feire jul på grunn av den hedenske bakgrunnen for høytiden. Mange muslimer, sikher, hinduer og jøder feirer i dag også jul her til lands. Ofte ligger hanukka og eid nært opp til juletider. Mange som kaller seg humanister feirer jul på tradisjonelt vis, noen feirer ikke, andre legger vekt på solsnu – mens andre ser på høytiden som ordinær ferie. Leve mangfoldet! Det er fint at jul på denne måten kan være inkluderende på tvers av kulturelle livssynsmessige forskjeller.

Uansett livssynsoverbevisning er det verdifullt at vi setter av tid til stillhet, refleksjon, bøker og dyrking av vennskap eller familierelasjoner noen utvalgte dager i året – selv om ensomheten for noen kan forsterkes av julen. Her ligger en utfordring til mange av oss. Ikke minst kan slike høytidsstunder og avbrekk fra travle hverdager få oss til å innse at kommersialismen har lite å tilby når det gjelder livskvalitet og hva som gir en meningsfull tilværelse. God jul!
—
PS: Ordet jul/jól har mange forklaringer. Ingen er endelige. Noen sier ordets opprinnelse kommer av ”festene”. Andre franske ”joli” som betyr lystig, glad. Latinske ”joculus” betyr spøk og skjemt. Teorier finnes også om at jul hang sammen med ”hjul”, altså årets gang. Den store danske encyclopædi skriver: «Ordets etymologi er endnu ikke overbevisende forklaret,» men artikkelen i leksikonet opplyser likevel en mulig opprinnelse av ordet: «Det nordiske ord jul kendes også som låneord i finsk juhla ‘fest’ og joulu ‘jul’. Ligesom vestnordisk jól er de flertalsord og dermed vidnesbyrd om, at man i Norden i førkristen tid havde en festperiode, som blev kaldt jul.»