Uncategorized

Valentinsdag…

Valentinsdag! Bare navnet får antivalentinsdagmuskelen til å trekke seg sammen i krampe. Enda en av disse dagene, sprunget ut av salgskåte kjøpmenn, smådesperate mellom julaften – og morsdag på grunn av labert salg. En dag oppfunnet for få år siden, bringer med seg kjøpepress, og småkrangling i heimen. Nei, jeg glemte ikke blomstene eller bløtkaka, eller den lille esken med noe funklende inni.

Men jeg er her – hver eneste dag, hele året. Jeg er her når det stormer som verst. Jeg rydder av oppvaskmaskin, samler tøy, støvsuger, vasker bil, fyller drivstoff, støvsuger, vasker, holder orden. Betaler regninger, oppdaterer pc og nettbrett. Og pusser opp når det trengs.

Og jeg kan gjerne kjøpe rosebukett, eller en liten ting som funkler. Men ikke i dag kjære. Ikke i dag.

Reklamer
Standard
Mental trening

Å gjøre en avtale med seg selv

ALLE NYTTÅRSFORSETTENE: Her kommer det en vanlig historie om alt som skal skje og hva som virkelig skjer.

Det er januar – og nyttårsforsettene står i kø. Det nye året står skinnende blankt – og nå skal alle uvaner lukes bort. Du skal trene hver dag, gå til jobben, besøke svigermor, dra i badeparken med ungene, sykle, være mer sammen med kamerater, og i alle fall mer hjemme.

Så kommer februar – og hvor mye er igjen av forsettene nå? Du har kanskje fått til å trene et par ganger i uka, du har fått vært mer hjemme, og du har vært med ungene i badeparken en søndags formiddag.

Sakte siger vissheten inn om at det gikk ikke denne gangen heller. Ergerlig med kontingenten til helsestudio og med innbetalingen til Birken – men pytt – det er en god sak å støtte tenker du.

På sikt gjør dette noe med deg. Du blir kort og godt en person du ikke kan stole på! Det er nå på tide å evaluere planen. Evaluere betyr ”å vurdere / se tilbake på”, og er ikke noe nederlag. Alle store bedriftsledere evaluerer planer fra tid til annen.

Derfor skal du nå sette deg ned – å se på planene du hadde:

Trene hver dag: Hva betyr det å trene hver dag? Betyr det å dra på helsestudio hver dag – eller betyr det bare å være i aktivitet? Tenk tilbake på uka. Ok – du var i helsestudio to kvelder den siste uka. Så besøkte du svigermor, som du gikk til (hun bor nær) og så var du i badeparken med ungene på søndag. Her plasket du rundt med ungene – og kjente at pulsen steg noen hakk.

Dette er fire dager aktivitet det, kanskje mye mer enn du hadde i ukene før jul? Hvis du nå hadde fått til 1 – 2 dager med en halv times spasertur – er du straks ved målet.

Jeg har tidligere pekt på hvor viktig det er å sette av en avtale med seg selv, og holde den. Derfor skal du nå revurdere planene dine, og si: Jeg skal trene en time to ganger i uka på helsestudio, jeg skal gå to turer av en halv time, og jeg skal være med ungene i badeparken annen hver søndag.

Ved å sette realistiske, oppnåelige mål – er det lettere å nå dem. Ha fokus på neste uke, sett opp en plan – og følg den! Har du bestemt deg for å trene en halv time – så tren en halv time – OG IKKE NOE MER! Selv om du har aldri så lyst til å holde på lenger. Tenk at du har bestemt deg for en halv time spasertur (det er et kvarter ut i verden og et hjem igjen). Når du er skikkelig sugen på mer trening etter noen uker, kan du BESTEMME deg for mer, og HOLDE det du lover.

På denne måten opparbeider du troen på at du er en person å stole på – samtidig som du blir i bedre form. Lykke til!

Truls Eskelund

NLP Coach og veileder

 

GJØR EN AVTALE MED DEG SELV:

 Ikke la det skli ut, vær bevisst på å holde deg til en realistisk plan som er fullt ut mulig å gjennomføre. Da skal du se at resultatene kommer! 

553938_407499312653415_1887862814_n

 

 

 

Standard
Uncategorized

Kan foreldre opprettholde barnas syke symptomer på psykisk sykdom?

Spennende innlegg fra Live Landmark i Dagens Medisin 15.mai 2015.

Kan vi som foreldre opprettholde barnas syke symptomer, simpelten ved å være overbeskyttende? For som foreldre skal vi jo forsterke opp den atferden vi ønsker.

Les innlegget her:

ME-mødrene trenger hjelp

12. mai er den internasjonale ME-dagen. Flere barn kan bli friske dersom foreldrene klarer å snu blikket fra barnas symptomer til egen frykt og fortvilelse.

 Live Landmark, mental trener og Lightning Process-instruktør
FORESTILL DEG at barnet ditt langsomt visner mellom hendene dine, samtidig som ingen kan forklare deg hva som foregår – eller hvordan du kan snu situasjonen. Fastlegen og sykehuset finner ikke noe galt.

De fleste av oss vil sette himmel og jord i bevegelse for å redde barnet – og vi blir mer slitne og redde enn vi noensinne har vært. Akkurat da er det ikke så lett å se at den inderlige kjærligheten til barnet, og det instinktive behovet for å hjelpe, etter hvert kan virke mot sin hensikt.

Det syke barnets bønn om å få være i fred, sammen med våre samvittighetsfulle forsøk på å bistå, kan faktisk bidra til å opprettholde ME-tilstanden.

«USUNN SYMBIOSE» Denne kronikken har blitt skrevet og forkastet over mange år. Det er vanskelig å løfte frem et problem uten at de som er i en livskrise, skal føle seg tråkket på. Det er utfordrende å få frem essensen i budskapet med den varme og omsorg som pårørende fortjener. Jeg vet hvor tøft det er, men jeg kan ikke lenger forsvare taushet. Jeg har erfart for ofte hvordan foreldre kan ha nytte av hjelp til å se på situasjonen med nye øyne.

– Herregud, jeg lever i en usunn symbiose med sønnen min. Jeg ser det nå. Jeg gjør ikke annet enn å fokusere på ham og symptomene hans, selv når jeg er på jobb. Jeg har blitt en del av problemet.

Utsagnet kom fra moren til «Sindre», en av de flere hundre foreldrene til barn med CFS/ME- diagnose jeg har truffet de siste syv årene i min jobb som mental veileder. De har kjempet mot Nav, de har kjempet for å bli hørt, og de har kjempet for at omverdenen skal tro på symptomene til barna deres. Og de har hatt det forferdelig.

FORTVILELSE. De færreste av disse foreldre var i utgangspunktet opptatt av sykdom og symptomer. De gjorde som vi foreldre flest; satset på at slitenheten gikk over og sendte barna på skolen som vanlig. Men symptomene gikk ikke over, for mange ble det verre. I møte med helsevesenet fant de ingen tegn på sykdom. Familiene ble derfor overlatt til seg selv sammen med Helsedirektoratets anbefaling om å «avpasse aktiviteter etter energinivå», for å unngå «intens og langvarig forverring». Dagene, ukene og månedene gikk. Fortvilelsen ble ubeskrivelig.

I møte med foreldrene snakker jeg om den naturlige redselen når barnet blir sykt, og stresset med en diagnose der det tilsynelatende ikke finnes noen kur. Jeg forklarer hvordan fokus på symptomer kan forsterke og vedlikeholde dem. Og jeg forteller at sinnsstemningen vår smitter på barna, selv om vi tror vi klarer å skjule den.

DÅRLIG SAMVITTIGHET. Moren til «Trude» fikk veldig dårlig samvittighet da datterens slitenhet ikke gikk over. Hun satte derfor alle kluter til, men helsevesenet ba henne ta det med ro og ta tiden til hjelp.

– Jeg følte meg som en dårlig mor. Da jeg ringte ME-foreningen, gikk alarmen for alvor. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte belage meg på å bruke tegnspråk for å unngå lyd. Jeg måtte skjerme henne fra sanseinntrykk for å hindre at hun skulle bli enda dårligere og måtte ligge i respirator fordi hun ikke lenger orket å puste.

«Trudes» mor ble livredd og lyttet selvfølgelig til rådene. Hun gikk til krig mot sykdommen, og fulgte med på hvert minste symptom for å ta kverken på «svineriet».

Det samme forteller moren til «Harald» 14 år. – Jeg matet ham, pleiet ham, og stelte ham som om han var komatøs. Jeg gjorde alt jeg kunne basert på den informasjonen vi klarte å få tak i. Men han ble ikke bedre.

ENDRINGENE. Så oppsøkte de veiledning og snudde på både atferd og holdninger. Bedringen kom raskt. Etter ti dager dro «Harald» på klassetur til London, mens «Trude» kunne gå på shopping på egenhånd allerede etter fire uker. Moren til «Juni» gjorde tilsvarende erfaring med sin12-åring. De sluttet med skjerming og hvile, og erstattet trøst med humor. Da endret alt seg.

– Vi la oss i sengen med henne og kikket på Ylvis-sketsjer. Vi lo og lo, og visste at i morgen må vi ingenting, men vi skal tenke på hva vi har lyst til å gjøre og at det gjør oss glade. Vi fokuserte på endring av tilstand og lyktes med det.

FEIGHETEN. Helsepersonell jeg møter, innrømmer glatt at de er for feige. De forteller om pågående, krevende, livredde løvemammaer, og at de velger å holde munn. En lege sa det slik: «Det er for sårt». En annen sa: «Jeg hadde ikke orket å blottstille meg ved å skrive om det». En tredje lege forteller: «Vi har forsømt oss. Det blir lett konflikt. Tilliten må gjenopprettes. Ikke alle klarer det. Da er det lettere å la det skure å gå».

Barnelege Mats Reimer bekrefter at de er mange som har erfart overbeskyttende foreldre til barn med somatisk sykdom, som kan påvirke barnets livskvalitet negativt. Det legene burde ha formidlet, har belegg i forskning. Den store Fit-Net-studien fra Nederland viste at to tredeler av ungdom med CFS/ME ble raskere friske ved hjelp av internettbasert kognitiv terapi. Studien løftet også frem en enkeltfaktor som kunne hindre tilfriskning: Mødrenes fokus på symptomer.

En ny studie viser at foreldres stress kan forverre symptomene.

GODFØLELSEN. For et halvt år siden ba foreldrene til «Arne» på 9 år og «Ellen» på 7 år om å få veiledning på eget stress rundt situasjonen. De sluttet å være opptatt av begrensninger – og fokuserte på glede og godfølelse samtidig som de hjalp barna med å snu sine symptomer. Siden da har kapasitet og aktivitet normalisert seg. I 2014 var barna noen dager på skolen. I år har de gått hver dag, med unntak av litt forkjølelsesfravær.

Historien deres ligner andres. Både helsevesenet og Helsedirektoratet er passive, mens ME-foreningens «eksperter» anbefaler å overvåke aktiviteter og symptomer for å unngå «overbelastning». Kveld etter kveld noterte foreldrene til «Arne» og «Ellen»: «Hatt 30 minutter besøk. Ble sliten. Terningkast 3».

– Det høres helt sykt ut når jeg sier det, men jeg gjorde det i flere måneder, sier en mor.

FORSKNINGEN. Historiene til disse familiene alene burde gjøre helsepersonell i stand til å møte dem på en bedre måte. Forskningen er likevel det sterkeste argumentet for at både helsevesenet og foreldrene bør gjøre noe annet enn det de gjør i dag. Barna må få hjelp til å komme ut av situasjonen. To ME-barn ble nylig friskmeldt etter veiledende samtaler med mor.

– Jeg lærte at ingenting er farlig, og at skjerming er det verste du kan gjøre, sier mor til «Arne» og «Ellen».

Interessekonflikter:
Som Lightning Process-instruktør har artikkelforfatterenholdt foredrag og konferanser, og hun har skrevet boken «Vekk meg når det er over».

Standard
Uncategorized

«Kjenn deg selv» – sto det over inngangen til Apollontempelet i Delphi»

Følg HumaniText – Filosofi for folk flest:
Kjenn deg selv – en universell fordring?

I forrige blogginnlegg argumenterte jeg for betydningen av å kjenne seg selv. Enhver forelder, lærer og leder står i en maktposisjon. Vi kan ikke unngå å bruke makt, men gjennom maktbruken kan vi både skape vekst og ødeleggelse. Å se hvordan vi virker på andre, handler blant annet om hvor godt vi kjenner oss selv. Det er en sammenheng mellom sann selverkjennelse og sann anerkjennelse, mellom å kjenne seg selv og å kjenne andre.

Oppfordringen om å kjenne seg selv er til stede i de fleste av de store verdensreligionene. Det å er helt essensielt for å få det Spinoza kaller ”en forstående kunnskap om Gud”. ”Det er ingen fremmede i mitt kongerike. Vårt liv er ikke annet enn livet til alle andre, gitt oss at vi kan kjenne andre, og dermed elske dem”, sa Jesus. Han utfordret de skriftlærde til å se at de lette etter flisa i andres øyne, men ikke så bjelken i sitt eget, og at de satte opp krav for hvordan andre skulle leve, som de ikke klarte følge selv. Det er lettere å se feilene hos andre enn hos seg selv, og det er lettere å kreve av andre at de skal overholde regler enn det er å gjøre det selv. De skriftlærde kjente med andre ord ikke seg selv, men projiserte sitt eget over på andre, som de fordømte. En sann selverkjennelse fordrer at man ser seg selv på godt og vondt. Da har man også «forstående kunnskap om Gud».

Buddhistisk livskunst handler også om sann selverkjennelse. Det dreier seg om å erkjenne det som gjør vondt i livet, møte våre prøvelser, og forstå dem gjennom selvinnsikt. Ad dyd eller rett handling ga Siddharta Gauthama Buddha dette rådet til Kalama-folket ca 500 år før Kristus:

«Ikke tro på noe bare fordi dere har hørt det, på grunn av konvensjoner, antakelser, hellige skrifter, logiske resonnementer, spekulasjon, at noe virker sannsynlig, eller fordi en respektert lærer sier det. Men hvis dere selv finner ut at noe fører til sorg og skade, skal dere unngå det, og hvis dere finner at det leder til noe godt, skal dere utføre det.» (Siddhartha Gautama (Buddha), ca 500 f.Kr.)

Richard Attenboroughs film Gandhi

Den indiske statsmannen Mahatma Gandhi brukte seg selv og sine egne erfaringer i sin etiske tenkning og sitt praktisk-aktivistiske arbeid. ”Du må være forandringen du vil se i verden”, var hans motto. Det kunne man ikke hvis man ikke kjente seg selv, og var bevisst sin væren i verden. Gandhi erkjente at alle mennesker – også ham selv, var feilbarlige. Derfor ville han ikke drepe engelskmennene for svakheter alle vi mennesker har, sa han. Han ville heller få folk til å tenke annerledes, slik at de kunne oppdage det gale de gjorde selv. Det var sannheten og kjærligheten som drev ham i arbeidet, hevdet han. Det handlet om å søke sannhet, og å leve i kjærlighet.

Både Sokrates, Jesus, Mahatma Gandhi og Buddha sto for en radikal selvkritisk og samfunnskritisk holdning. Ingen av dem preket en anskuelse eller en ferdig teori eller lære. De pekte på veien til visdom og sann innsikt, og med det god livsførsel. I dialogen Faidon lar Platon Sokrates hevde at det

uutforskede liv ikke er verdt å leve. Det å drøfte hva det gode er og alt det andre man hørte Sokrates snakke om, og å undersøke både seg selv og andre, er det beste et menneske kan gjøre, sier han. Martin Buber sier følgende om Sokrates: ”Hvor vakkert og rettmessig lyder det så levende, så kraftige Jeg hos Sokrates! Det er den uendelige samtales Jeg, og samtalens atmosfære omgir det på alle dets veier, ennå foran dommerne og ennå i den siste fengselstime. Dette Jeg lever i forholdet til mennesket, det forhold som tar form i samtalen. Det trodde på menneskenes virkelighet, og gikk ut til dem”.

Virkeligheten og det virkelige menneskets liv er altså det sentrale både for Buddha og Sokrates, slik det også var det for Jesus og Mahatma Gandhi. Disse fire mesterne står i hver sine religiøse tradisjoner, i hver sine kulturelle kontekster, og de virket i hver sine geografiske områder i hver sin historiske tid, men det er likhetstrekk mellom det de står for og forsøker å vise andre. Sokrates kalles ifølge noen for den greske Buddha, mens Gandhi er sagt å være vår tids Jesus.

Felles for dem var en dyp innsikt i menneskets vesen, en innsikt alle mennesker kan nærme seg dersom de arbeider med seg selv og sine relasjoner til andre mennesker og til verden og virkeligheten. Denne typen innsikt hører imidlertid i liten grad til den innsikt vi tilbyr våre barn, unge og studenter i utdanningssystemene. Filosofiske dialoger kan imidlertid være godt egnet i et slikt selverkjennelsesarbeid. Dette uten at det blir for intimt og personlig. Vekten ligger på det allmenne, men gjennom det kan den enkelte likevel arbeide med seg selv. Således representerer det en slags middelvei mellom sentimentalt intimitetstyranni og kynisk rasjonalisme.

Jo mer sammensatt en gruppe er, jo mer forskjellig perspektivene er, jo mer kan man lære av hverandre, og jo mer kan man overraskes over sitt eget perspektiv. Nærmer man seg enighet om et svar på spørsmålet man startet ut med, kan det være en livstransformerende erfaring – en erfaring som løfter den enkelte ut av sitt vante perspektiv, og gir mulighet til å betrakte det fra utsiden. I møte med det fremmede tvinges den enkelte til å se at hans eller hennes horisont er for snever, for å si det med Gadamer. Det skjer en horisontutvidelse, og samtidig et mellommenneskelig møte der noe som var fremmed, blir mer kjent. Gjennom dialogen bygges menneskelig fellesskap på tvers av skillelinjer og grenser. For i den virkelige dialogen oppheves grensene. Jeg blir kjent med deg, og du blir kjent med meg – vi blir kjent med de andre og de blir kjent med oss: ”Det er ingen fremmede i mitt kongerike. Vårt liv er ikke annet enn livet til alle andre, gitt oss at vi kan kjenne andre, og dermed elske dem”.

Standard
Uncategorized

Human Etisk Forbund – en sekt?

Human Etisk Forbund – en sekt?

 

Den spede begynnelsen til Human Etisk Forbund / HEF ble lagt av Kristian Horn. Han hadde lovet sin datter at om det ikke fantes noe alternativ til den kristne konfirmasjonen, skulle han selv stå for det. Og slik ble det, i 1951 ble ”Foreningen for borgerlig konfirmasjon” stiftet, og noen år senere, i 1956 ble Human Etisk forbund grunnlagt. Ønsket var å kunne arbeid med etikk på et rasjonelt, menneskelig grunnlag, godt hjulpet av helvetetsdebatten og Hallesby i 1953. Stiftelsen fikk bred støtte og omtale i Dagbladet.

 

Medlemstallet skjøt fart rundt 1980, til dagens over 83 000 medlemmer. Med det er Human Etisk forbund den nest største tros – eller livssynssamfunn utenfor den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med 120 lokallag i alle fylker, med over 1200 tillitsvalgte, og ca 80 heltidsansatte.

 

De siste årene har forbundet arbeidet hardt for å organisere og gjennomføre seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livssynslikestilling. Forbundet utgir medlemsbladet ”Fri tanke”, med et opplag på nær 54 000. I tillegg utgis tidsskriftet Humanist. Våre seremonier får stadig mer oppslutning. Det gjennomføres 7 – 800 viglser hvert år, over 550 gravferder, over 10.000 konfirmanter og ca 2.250 navnebarn.

 

Det pussige er at en stor del av befolkningen ”tror” de er medlemmer. I TNS befolkningsundersøkelse i 2012, svarer ca 4 % at de tror de er HEF medlem uten å være det. Dette gir ca 160 000 mennesker av vår befolkning over 15 år! 8 prosent – eller 324 495 sier de kan tenke seg å bli medlem, mens hele 31 prosent, eller 1 257 419 personer sier de har et humanistisk eller humanetisk livssyn (Kilde: TNS 2012, SSB.no).

 

Jeg har drevet med humanistiske seremonier i mange år, både vigsel og gravferd. Og aldri har jeg vel opplevd det så uverdig, som da en som hadde sittet i konsentrasjonsleir under krigen, opplevd de grusomhetene der, hadde tatt skarpt avstand fra kristendommen. For så å måtte begraves under et stort kors i kapellet. Livssynsnøytrale seremonirom har vært sterkt prioritert de siste årene. I et stadig mer sekulært samfunn, der mange føler seg fremmende i kirken, er dette viktig. Det er like unaturlig for en humanist å bli begravet under et kors, som det ville være for en kristen å bli begravet under humanismesymbolet. I tillegg til seremoniarbeidet, bidrar HEF i den offentlige samfunnskritiske og livssynspolitiske debatten. Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt, og det er avlevert en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter, blant annet til Gjønnesutvalget, om avvikling av statskirkeordningen.

 

Hva kunne vi hatt i stedet? På eksamensarkene i Uganda må du krysse av for om du er kristen eller muslim. Om du ikke krysser av har du strøket – selv om faget er matematikk. Humanetikere i Bangladesh blir behandlet som spioner. I Saudi-Arabia er det forbudt å ikke tro. Gulalai Ismail og familien hennes fra Pakistan lever under konstant trussel om vold etter at hun kom fram til at det ikke finnes en religion som hindrer kvinner fra å ta utdanning eller delta i samfunnet for øvrig. Her i Norge ansettes det fengselsprest, sykehusprest og militærprester. Når folk kommer fra store katastrofer, får de tilbud om å snakke med en prest. Dette fratar mange mennesker muligheten til å snakke med et medmenneske når behovet er størst. For meg synes dette svært urimelig.

 

Derfor vil Human – Etisk forbund være en viktig samfunnsaktør også i framtiden. Vi har religionsfrihet her i landet, den bør vi holde fast ved, i likhet med ytringsfriheten. Tro er en privatsak, det må stå enhver fritt til å velge – eller velge bort – enhver form for religion eller overtro.

 

Truls Eskelund

Standard
Uncategorized

13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto

Har du noen gang ønsket du var sterkere til sinns? Her følger en fin liste som hjelper deg på vei.

Mentalt sterke mennesker har sunne vaner. De takler følelser, tanker og har en væremåte som kan gi dem et suksessfullt liv. Sjekk ut disse tingene mentalt sterke folk ikke gjør, slik at du selv kan bli sterkere.

1.  De kaster ikke bort tiden ved å synes synd på seg selv.
Mentalt sterke mennesker pleier ikke å sutre over omstendighetene eller hvordan andre har behandlet dem. I stedet tar de ansvar for deres rolle i livet, og forstår at livet ikke alltid er lett eller rettferdig.

2. De gir ikke bort makten
De tillater ikke andre å kontrollere dem, og de gir ingen andre makt over dem. Mentalt sterke mennesker sier ikke ting som «sjefen min gir meg dårlige følelser». Det er fordi de vet at de selv har styringen over deres egne følelser og at de har et ansvar når det kommer til hvordan de responderer.

3. De skyr ikke forandring
Forandring er ikke noe de prøver å unngå. I stedet tar de med glede imot positive forandringer og er villig til å være fleksibel.

4. De kaster ikke bort energi på ting de ikke kan kontrollere
Du vil aldri høre en mentalt sterk person klage over tapt bagasje eller trafikkork. Istedet fokuserer de på ting de kan kontrollere. Noen ganger innser de at det eneste de kan kontrollere er holdningen.

5. De bekymrer seg ikke for å ikke kunne tilfredsstille alle
Noe mentalt sterke personer vet er at de ikke trenger å tilfredsstille alle hele tiden. De er ikke redd for å si nei  når det er nødvendig. Å være snill og rettferdig er gjerne noe de kjemper for, men de takler det om andre ikke er fornøyd fordi de ikke gjør som de vil.

6. De er ikke redd for å ta sjanser
Selv om de ikke tar dumme sjanser, er de ikke redd for å ta kalkulerte sjanser. Før de tar en beslutning veier de alle fordelene og risikoene opp mot hverandre. De er altså fullt klar over det verste som kan skje dersom noe går galt.

7. De dveler ikke ved fortiden
Mentalt sterke mennesker sitter ikke og tenker på fortiden og hva de skulle gjort annerledes. Uansett hva som har skjedd, prøver de å lære fra det.

8. De gjør ikke de samme tabbene om og om igjen
De godtar å ta ansvar for sin oppførsel og lærer fra tidligere tabber. Som resultat gjentar de ikke tabbene om og om igjen.

9. De blir ikke sjalu over andres suksess
Mennesker som er sterke mentalt gleder seg over andres suksess i livet. De blir ikke sjalu. I stedet vet de at suksess kommer med hardt arbeid. Derfor er de villig til å jobbe hardt for å nå egen suksess.

10. De gir ikke opp etter å ha feilet
Å feile er ikke en grunn til å gi opp. I stedet bruker de erfaringen fra å ha feilet til å vokse og forbedre seg. De vil rett og slett prøve helt til de får det som de vil.

11. De er ikke redd for å være alene
Mentalt sterke tolererer å være alene og de frykter ikke stillhet. De er ikke redd for å være alene med tankene, og de bruker dødtid til å være produktiv. Å være alene blir satt pris på, og man er ikke avhengig av andre for underholdning. De kan rett og slett være lykkelig alene.

12. De føler ikke at verden skylder dem noe
De var ikke født med en forventning om at andre skal ta vare på dem eller at verden må gi dem noe. I stedet ser de etter muligheter basert på hva de fortjener.

13. De forventer ikke umiddelbare resultater
Om de jobber for å forbedre helsen eller gjøre det godt i forretningslivet, forventer de ikke umiddelbare resultater. I stedet forstår de at ekte forandringer tar tid.

Denne listen er hentet fra et innlegg opprinnelig skrevet på lifehack.org.

Standard
Uncategorized

Gi litt mer faen – sier Per Fuggeli

Per Fugelli. Foto: Wikipedia commons.

Per Fugelli. Foto: Wikipedia commons.

– Gi blanke faen!
Få et bedre liv!

SKREVET AV:
PUBLISERT: 24.06.2014 16:28 – OPPDATERT: 24.06.2014 16:28

Professor Per Fugelli har beriket mange mennesker med sine livsfilosofiske tanker. Her følger seks av hans fremste råd.

1. Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.

2. Fugelli har lansert begrepet «nokpunktet». Boka med samme navn er et «kampskrift for det ufullstendige mennesket og det rause samfunnet». Her skriver Fugelli at av hensyn til vår egen lykke bør vi si oss fornøyde med «godt nok». Det mener han nesten er revolusjonært i dagens materialistiske og prestasjonspregede samfunn.

3. Slutt å klage! I takt med at Norge er blitt rikt på oljepenger, har misnøyen vokst. Klagemuren over alt som er for ille har vokst seg høy på grunn av overfloden og stadig større forventninger om at vi har råd til alt og derfor også har krav på alt, mener Fugelli. Når det viser seg at livet ikke svarer til disse forventningene klager vi.

4. «Her er gleder og sorger» kan man finne i glass og ramme hos eldre mennesker. Det bør trekkes fram igjen av flere generasjoner, mener Fugelli ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag.

5. Det gode liv og livskvalitet handler om mye mer enn kroppskontroll. Vi må heller se på hvordan sjelen vår kan få det best mulig. Litt for ofte handler forsettene våre kun om en person: Meg selv. Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap. Drømmen om at neste år skal bli bedre, handler derfor ikke bare om meg selv, men om hvordan få det bedre ved å danse med menneskene rundt meg, og ha det mer trivelig og spennende sammen med andre. Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt.

6. Vær deg selv-imperativet kaller på to verdier: Frihet og verdighet.

Du må ha makt og mulighet til å bevege seg mot egne mål. Det er frihet.

Du må ha selvrespekt og bli sett og godtatt som den du er. Det er verdighet.

Kilder: Intervjuer i Stavanger Aftenblad og Dagsavisen. Kronikk i Verdens Gang.

Standard